Trening hva gjør vi:

Vi benytter positiv trening, jeg er av de som alltid har lommene fulle av godbiter og bilen full av leker... Dette er metoder som passer meg og mitt hundehold...

Fra Mia kom til meg har hun levd et relativt aktivt liv, jeg er opptatt av at hun skulle få et godt grunnlag i livet, og en grundig miljøtrening anser jeg for å være særs viktig for et langt og problemfritt liv for min hund og mitt hundehold. Bl.a. var hun med på agility stevne første uken hun bodde hos meg.

Videre så deltok hun på valpekurs og påfølgende klikkerkurs hos Fjellanger Hundeskole.

 

Tilleggstrening:

 

I tillegg til turer og lignende i skog og mark, trener Mia aktivt hos Aquadog i Bergen. Dette gjør vi primært for å bedre kondisjon og muskler hos Mia, vi håper at dette skal være med å redusere risiko for eventuelle skader og samtidig sikre at hun får et langt og aktivt liv både i og utenfor agility ringen. Så hva trener vi egentlig hos Aquadog?

En typisk trening hos Aquadog begynner med 10 minutter på vibrasjonsgulvet.

Vibrasjonsgulvet stimulerer de ulike nerver, muskler, sener og beinvev. Det aktiviserer den indre muskulaturen som er støttemusklene til hundens skjelett. Vibrasjonsgulvet øker blodsirkulasjonen, øker stoffskiftet i cellene og påvirker hormonene i hundens kropp. Dette gir en sterkere muskulatur som gjør det lettere for musklene å restituere seg etter stivhet og ømhet.

Etter en behagelig oppvarming både for to og firbeinte venter bassenget. Her får Mia en halvtimes svømming i motstrøms basseng. Denne treningen er med på å styrke hennes kondisjon i tillegg til å styrke musklaturen hennes.

Etter svømmingen er det nye 5 minutter på vibrasjonsgulvet. Til slutt avslutter vi med massasje og stretching, men denne biten er det meningen jeg selv skal ta meg av i fremtiden.

Lurer du på hvordan dette går for seg kan du se film av Mia og Pricilla her. Pricilla går på Aquadog for rehabilitering, mens Mia er der primært for å hindre skader og øke kondisjon.

Vil dere se bilder fra Mia og Pricilla sitt første besøk på SPA (aquadog) kan dere se dette her.

 

Så hva bruker vi så all denne grunntreningen til. Her kommer en liten presentasjon over hva vi driver med:

 

Agility:

Jeg ble seriøst angrepet av agility basillen når jeg begynte å trene dette med min forrige hund Risenschnauzeren Frøy. Så at Mia skulle bli en agility hund var det ALDRI noen tvil om.

Lenge før jeg bestemte meg for å kjøpe en gjeterhund var det klart at agility kom til å bli den viktigste aktiviteten for meg og min hund. Det er også her vi har de største ambisjonene.

 

Mia ble introdusert til agility i form av lek på agility banen fra hun var 8 uker gammel. Slik har hun her har hun fått trent agility på hennes primisser, og det har vist seg å være svært fruktbart.

Jeg har prøvd å ta vare på farten og gleden Mia har i agility, og sakte men sikkert øket kravene og bygget opp hindersikkerheten hennes. Vi har enda langt igjen, og det er enda lenge til jeg har lært meg å handle henne, men det går da i riktig retning.

Så vil tiden vise hvor langt vi når innen denne grenen. Uansett vi har det fryktelig kjekt!!!

 

Mia introduseres for agility, Foto: Liv Jægersen Mia trener agility, Foto: Liv Jægersen Agility trening i Mars. Foto: Anne Haugland Agilitytrening i Mai, foto: Venke Eggøy

 
 

Blodspor:

Mia ble introdusert til blodspor ganske tidlig i sitt unge liv, dette er veldig god mental trening for hunden. Det er ikke mye som gjør en hund så sliten i hodet som et spor, det er og blir konsentrasjonsarbeid, og Mia simpelthen elsker det!

Dette trener vi så ofte vi kan, men har dessverre lengre pauser i treningen, da det viser seg å være vanskelig å få fatt i blod. Imidlertid håper vi nå å ha kommet i kontakt med en mer stabil leverandør og vi håper følgelig at vi får trent dette litt mer systematisk i fremtiden.

Enda har vi ikke konkurrert noe særlig i denne grenen. Imidlertid har vi gått ett offisiellt blodspor og det endte i 2. premiering. Vi gir oss selvfølgelig ikke der!

 

Mias første blodspor. Foto: Wigdis Sjursen Mia bærer skanken hjem, matmor er stolt som en hane. Foto: Wigdis Sjursen Mia er blitt litt eldre, men skanken er fremdeles veldig kul! Foto: Wigdis Sjursen Mia er igjenn og går spor. Foto: Wigdis Sjursen

 

Lydighet

Ja vi trener faktisk lydighet også, dessverre ikke så ofte og systematisk som vi burde. Det er ene å alene matmor sin feil som sliter litt med motivasjonen. Mia synest lydighet er kjekt så det er ikke der skoen trykker.

Håper på at matmor klarer å ta seg selv i nakkeskinnet og få system på lydighetstreningen til Mia slik at hun også blir klar til å konkurrere i den greinen. Spørsmålet er vel om vi burde meldt oss på noen kurs, for da er matmor mye flinkere å trene.

Så langt har vi gått ett konkurranse kurs og det var virkelig lærerikt og nyttig. Så her er det bare å skjerpe seg gitt.

 

Gjeting:

Mia ble introdusert til sau i en alder av ca. 8 månder og det er jenta si som har instinktene i orden.

Sommeren 2008 deltok vi på to gjeterhundkurs hos oppdretteren til Mia. Denne sommeren gjennomførte hun også SBC sin annleggstest for gjeting og hun sto med glans.

Tiden vil vise om vi fortsetter med denne treningen, her er det flere utfordringer. Man må finne sauer som egner seg til en hund som Mia og ikke minst en bonde som gir tillatelse til at man får gjete på sauen hans/hennes. Så tiden vil vise om vi kommer til å fortsette med dette.

Imidlertid er det veldig kjekt å vite at instinkta ligger der.

 

 

Utstilling: 

Vel det vil vel være en overdrivelse å si at vi trener på utstilling, men vi deltar nå i utstillingsringen.

Treningen tar vi i ringen når Mia går utstilling.

Om dere har lest noen av våre kritikker fra utstillingsringen, er det vel ganske åpenbart at man må trene utstilling når det ikke er utstilling og.

Så her er det forbedrings potensialet, for å si det slik.