Jeg er vel det man kaller en "slo stril" oppvokst i Austevoll, som barn tror jeg mer eller mindre jeg bodde med sjøen og med egen båt og garn ble vi ikke arbeidsledig kan man vel si. Følgelig ble det heller naturlig at når man omsider ble gammel nok til å ta et yrkesvalg, ble veien til den maritime virksomheten kort.

Så i ung alder begynte jeg min maritime utdanning, med grunnkurs fiske og fangst, VK2 nautisk linje, Maritim Høyskole og senere LLM master maritime law fra Universitetet i Oslo. I mellom skolen, jobbet jeg på diverse fartøyer for å få den fartstid som er behov for å løse styrmanns sertifikatene.

Med variert fartstid, fra både supply, ferge og ikke minst kjemikaletankskip i utenriksfart, og etter å gått gradene fra førstereis til overstyrmann, bestemte damen seg for at det var på tide for en "gammel" sjømann å gå i land.

Med nytt liv som landkrabbe og etter fullført mastergrad i sjørett, satte vi nesen mot Arendal. Med stabil landjobb som saksbehandler i Gard var det endelig mulighet for å skaffe seg hund.

Jeg hadde i mange år ønsket å ha hund, men med det karrierevalget jeg hadde tatt var dette umulig i mange år.

Men nå var tiden endelig kommet, etter masse lesing om diverse raser falt valget på Riesenschanuzer, ikke akkurat en nybegynner rase, men jeg var av den mening at jeg jo hadde vert ute en vinterdag før, så en Riesenschnauzer måtte man da fint makte. Som første gangs hundekjøper gikk jeg vel i alle de klassiske fellene og brukte nok alt for liten tid på å finne den riktige oppdretter, men Frøy kom nå uansett i hus.

Frøy var en hund jeg aldri vil glemme og hun gav meg utrolig mye lærdom både på godt og ondt. Hun elsket og jobbe! Vi hadde et veldig aktivt liv sammen så lenge helsen hennes tillot det. Vi trente både redning, lydighet, agility og ut over dette så prøvde vi oss på mye mye annet. Frøy elsket det aller meste bare hun fikk "jobbe" med mor.

Matmor fikk tilbud om ny jobb så da måtte jeg og Frøy pakke alt vi hadde, og flyttet til Bergen. Og aktivitetsnivået til meg og Frøy gikk definitivt ikke ned  når vi ble "bergensere". Mye, mye moro hadde vi.

Imidlertid ble det relativt tidlig klart at Frøy hadde helsemessige utfordringer. Følgelig bestemte jeg meg for at jeg ville skaffe meg hund nr 2.

Pga Frøy sine helse utfordringer, samt at jeg synes agility var veldig kjekt og ønsket å jobbe videre med dette, begynte jeg å se meg om etter en mindre rase som var mer egnet for denne idretten. Men jeg ønsket også en hund som hadde noe av Frøy sin fantastiske karakter og arbeidsmoral.

Etter å møtt Cita en klippet Bearded Collie, fikk jeg virkelig øynene opp for at Bearded Collien som rase, og etter en del å undersøke litt mer falt valget på Bearded Collie.

Så etter anbefalinger ble min første Bearded Collie bestilt og Mia skulle bli min andre hund.

Dessverre fikk ikke Frøy preget henne, for 1 uke etter at Mia var bestilt måtte jeg ta den tyngste beslutningen man kan ta for sin hund, jeg måtte la Frøy få slippe. Hennes helse var så skral at det var ikke dyrevernsmessig forsvarlig å prøve å redde henne. I ettertid viste det seg at hun hadde kreft, og det var følgelig ingen tvil om at vi hadde tatt riktig beslutning, om den var aldri så tung.

Etter noen laaange uker var det omsider på tide å hente Mia, og siden har det vert Bearded Collie for meg. Jeg elsker denne rasens herlige pågangsmot og arbeidsvilje. Mia konkurrerte både i lydighet, agility, blodspor, i tillegg var hun annlegstestet i gjeting, og vi hadde mye moro sammen vi to.

Vi gikk på uendelig mange kurser og utviklet oss begge to, og hun lærte meg mye om rasen.

Mia er dessverre ikke lenger blant oss, men i dag har jeg Luka (som bor hos min søster) og min fantastiske Heat som jeg håper og tror at jeg skal ha i MANGE år.

Heat skal også bli min nye konkurranse hund, og forhåpentligvis vil hun også bli mor til kennel Rettvest sitt første valpekull.

Hund er for lengst blitt mer en en hobby for meg, det er blitt en livsstil.

Så når jeg også fikk tilbud om å jobbe som instruktør hos Fjellanger hundeskole på min fritid var det ikke nei i min munn. Her er det et fantastisk faglig hundemiljø som det er en ære å være en del av. Som instruktør på valpekurs lærer man også ganske mye, så jeg håper at jeg kan fortsette med dette i mange år fremover.
 

Uansett skal jeg kose meg med trening av egen hund, og forhåpentligvis blir Heat ikke min siste Bearded Collie.