Bearded Collien er beskrevet som en sunn og frisk rase. Imidlertid består heller ikke denne rasen bare av friske hunder, og på lik linje med veldig mange andre raser finnes det sykdommer som er beskrevet på rasen. Denne informasjonen kan ikke anses som komplett da den er basert på egenstudier og variert innsamling av informasjon, og jeg er er ikke utdannet veterinær eller har annen tilsvarende medisinsk utdanning.

Det kan også virke veldig voldsomt med slik informasjon, og det kan gi et inntrykk av at rasen er en meget syk rase. Personlig tror jeg ikke at Bearded Collien er mer belastet med sykdom en mange andre raser. Men rasen er heller ikke fri for sykdommer og det er viktig å opplyse om.

En forutsetning for å kunne gjøre noe med helseutfordringer på en hver rase er forskning, kunnskapsdeling og åpenhet om rasens helse og atferd.

Følgelig mener jeg at det er viktig å også informere om medaljens bakside når det gjelder det å anskaffe seg en hund (uavhengig av rase). Det vil alltid være en risiko for at man kjøper en syk hund. For genetikk er ikke som matematikk, det er mange faktorer man ikke rår over, og selv om man gjør så grundig "research" som mulig, er det dessverre ingen garantier for at man får en frisk hund.

I kunnskapsdelingen sitt navn har jeg følgelig samlet denne informasjonen, og jeg håper at dette ikke skal skremme folk bort fra rasen. Det er tross alt bedre å vite en å gjøre som strutsen stikke hode i sanden og håpe på at eventuelle problemer forsvinner av seg selv....

En annen ting som jeg mener er viktig å snakke om når man snakker om helse er mentalitet, følgelig vil jeg også legge ut litt informasjon og om dette.

Siden jeg også ønsker å avle hunder som kan fungere i arbeid, enten de nå er gjeting, lydighet og/eller agility (og hva ellers man ønsker å gjøre med sin hund) blir dette enda viktigere. Har man en miljøsvak hund kan dette representere et handikapp både i trening og i konkurranser. Selv om det nå er min personlige oppfatning at også en familiehund fortjener å gå gjennom livet uten mye redsler og frykt. Det er selvfølgelig helt lov å reagere med redsel, men det er viktig at en hund avreagerer igjen og ikke forblir redd i lengre tid etter påvirkning som evt. har generert reaksjonen.

Det å være mye redd kan på lik linje med sykdom representere et dyrevernsmessig problem, og følgelig er mentalitet en veldig viktig faktor når jeg skal velge avlsdyr.

Man kan til en viss grad påvirke en hunds fremtidige reaksjonsmønster med påvirkning i valpekassen, sosialisering og med god miljøtrening, men det er en kjensgjerning at det også ligger en god del genetikk knyttet til mentalitet.

Følgelig mentaltester jeg mine hunder som valper, i tillegg til at de blir Mental beskrevet når de er gamle nok til dette.

Individer som ikke tilfredsstiller mine krav til mentalitet og helse for avls hunder vil ikke bli brukt i avl.

Det vil også være viktig for meg å måle mitt avls arbeide, og følgelig er det min plan å teste mine valpekull i ca 7 ukers alder. Videre vil jeg anmode om at valpekjøpere mental beskriver hundene når de blir gamle nok.  Dette er viktig for at jeg kan evaluere mitt avls arbeid.

Litt om det å få en syk hund:

Det å få en syk hund i huset er en påkjenning både for hund og eier. Noe jeg selv kan skrive under på ettersom jeg selv har opplevd å ha hunder med uhelbredlige sykdommer. Og selv om jeg aldri ville vært foruten de hundene, skulle jeg svært gjerne ha sluppet å gå igjennom det jeg selv har gått igjennom med mine syke hunder.

Imidlertid har disse erfarningene gitt meg noe kunnskap og informasjon både om sykdom og hvordan det er for en hundeeier å håndtere dette. I tillegg til at jeg i prosessen også har kommet i kontakt med dyktige vetrinærer, og jeg setter umåtelig stor pris på den kunnskapen de besitter og er villig å dele.

En av de tingene jeg som ny oppdretter virkelig er bekymret for er at hunder fra mitt oppdrett skal bli syke, jeg håper selvfølgelig at så ikke skjer, og jeg vil gjøre hva jeg kan for å unngå dette. Men jeg kan på ingen måte garantere at valper som kommer fra mitt oppdrett vil være friske hele livet.

Imidlertid, tror og håper jeg at jeg om så skulle skje i det minste kan være en oppdretter som faktisk kan sette seg inn i den fortvilte situasjonen en eventuell valpekjøper er kommet opp i, og i så måte kan være til støtte i prosessen.

Videre vil det selvfølgeig være viktig for meg å motta informasjon om evt .sykdom på eget avkom, siden dette er viktig kunnskap for enhver oppdretter.

I USA finnes det en organisasjon med et frivillig helseregister for Bearded Collier, BEACON for health, dette er et åpent register der eiere og oppdrettere kan legge inn informasjon om sine hunders helse, enten de nå er friske eller syke. Denne databasen er den mest omfattende informasjonskilden jeg har funnet om Bearded Collien sin helse og mye av nedenforliggende informasjon kommer bl.a. derfra.

Det finnes både helsestatistikk og informasjon om forskningsprosjekter osv på denne siden, så her er det mye informasjon å hente. Følgelig også en organisasjon vel verdt å støtte. Organsisasjonen er driftet av donasjoner, og de har som mål å jobbe for å fremme rasens helse.

Nedenfor ligger det en oversikt over sykdommer som hos hund, hvorav noen er beskrevet på Bearded Collien som rase, imidlertid ønsker jeg igjen å presisere at denne oversikten på ingen måte er komplett, med helse problemer på hund er det viktig å kontakte veterinær for vurdering og evt. diagnostisering.

HD - Hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekunderforandringer rundt  leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstates av beinven i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten og hofteleddene graderes etter følgende skala: Fri (A,B), svak (C), middels (D), eller sterk (E) grad av HD.

HD finnes hos mange raser, og Bearded Collien er også representert med HD. For å bekjempe lidelsen ønsker man derfor å kun benytte HD frie hunder i avl. På en del raser kreves det derfor at avlsdyr skal være røntgenfotograferte for at avkommet skal kunne bli registrert i Norsk Kennel Klubb (NKK).

Mer informasjon finnes her. Ønsker du å lese ende mer om HD og også se informasjon om de ulike graderings regimene som finnes anbefales denne artikkelen.

Bildet til venstre viser hofter grad A. Bildet til høyre viser sterk grad av hofteleddsdysplasi.

Det er ikke krav om at Bearded Collien skal røntges før den går i avl, men jeg ønsker å ha kjent status på mine hunder. Følgelig røntges mine hunder og jeg ønsker også at avkom røntges.

Øyne

Mange hunderaser kan ha arvelige sykdommer som gjør at synet vil svekkes tidligere enn normalt. Det er imidlertid ikke noe krav om at avlsdyr av rasen Bearded Collie skal øyelyses før de settes i avl.

Hos en sertifiserte øyelyser (veterinærer med tilleggsutdanning innen øyediagnostikk) kan man få sjekke sine hunder for slike øyelidelser.

Det finnes en del øyelidelser hos mange hunderaser, og også for Bearded Collien er det beskrevet øyelidelser.

Det finnes ikke noen kur mot allergi, dette vil kreve livslang monitorering og behandling. Artikkel om allergi finnes her, mer informasjon om Atopisk Dermatitt her.

Kreft eller en ondartet svulst kan oppstå i forskjellige organer eller vevstyper i kroppen. Det kliniske bildet kan variere mye, og den videre utvikling og prognose er avhengig av hvilket organ og hvilken vevstype kreften oppstod fra.

For at en svulst skal blir karakterisert som ondartet, er at den ødelegger og invaderer det normale vevet på primærstedet og/eller fører til spredning. Godartede svulster er som regel velavgrenset og sprer seg ikke.

Kreft er en sykdom som forårsakes av forandring av cellenivå, dvs. de vanlige signalene som regulerer celledelingen fungerer ikke normalt og dette fører til ukontrollert vekst uten hensyn til normalvevet.

Det er viktig å fjerne klumper tidlig. Venter man kan svulsten bli vanskeligere å fjerne som konsekvens av at den er blitt større, evt. ondartet kreft har fått utvikle seg lenge. Noen svulster gir problemer ved at de produserer hormonlignende stoffer som histamin, hyperthyroidose, binyre problematikk o.l.

 Ønsker du å lese mer om kreft hos hund anbefales denne siden.

Her finner dere utdrag av statistikk offentliggjort,  i The Official Newsletter of the Bearded Collie Foundation for Health VOLUME VII ISSUE II Spring 2010 vedrørende registerte hunder med auto immune sykdommer. Dette er diagnoser som tidligere neppe i samme grad har vert diagnostisert noe særlig på hund, og det er sykdommer som begynner å få mye fokus og det foregår mange forskningsprosjekter for å kartlegge årsaker og behandling av disse sykdommene

.

Nedenfor vil jeg gi en kort beskrivelse over de mest utbredte sykdommene som er henvist til i tabell her.

Addison sykdom

Addison sykdom hos hunder er i det senere år en sykdom som veterinærene lærer mer og mer om, følgelig er denne sykdommen nå oftere diagnostisert en tidligere. Addison er en alvorlig lidelse hvor binyrene ikke skiller ut et tilstrekkelig antall adrenal hormoner. Disse hormonene er nødvendige for en rekke funksjoner i kroppen. Sykdommen er også kjent som Hypoadrenocorticisim. Sykdommen påvirker salt / kaliumnivået i kroppen.

Opprinnelsen til sykdommen er ukjent, men Addisons sykdom er kjent for å være en arvelig lidelse. Addison sykdom er også kjent for å påvirke noen raser mer enn andre, og Bearded Collien er en av de rasene der det er beskrevet en del forekomst av sykdommen.

Addison er et felt der det foregår en del spennende forskning og forhåpentligvis vil man med tiden finne mye ny kunnskap om denne sykdommen, og man kan håpe på at dette vil gjøre det enklere å bekjempe denne sykdommen i fremtiden.

Sykdommen kan i diagnostiseres ved hjelp av blodprøve. Imidlertid er ikke blodprøve i seg selv sikkert, den sier noe om situasjonen i det blodprøve taes. I noen tilfeller kan diagnosen stilles pga blodprøve i andre tilfeller er det mer uspesifikke tegn som danner grunnlag for mistanke. Ved stress blir behovet for harmoner mye større, og da kan du få symptomer.

Det finnes litt ulike blodprøver som kan benyttes bl.a. ACTH simulerings' test, men i enkelte tilfeller må det andre prøver til for å stille endelig diagnose. Det sier seg selv at dette er komplekst og kan kunne kreve en grundig utredning fra veterinær for å diagnostiseres.

Man kan lese mer om denne sykdommen her og her.

Autoimmune hemolytic anemia (AIHA)

AIHA inbefatter at kroppens immunforsvar tolker de røde blodlegemene til å være "fremmede intrengere", dette medfører at immunsystemet går til angrep på de røde blodsellene og ødelegger dem.

Symptomene eller kliniske tegn på AIHA kan vises plutselig eller de kan komme gradvis med økende grad. Symptomene er vanligvis knyttet til mangel på oksygen og viser seg i form av slapphet, døsighet, økning av hjerte og pustefrekvens. Bleke slimhinner (Tannkjøtt, ører, øyelokk). Oppkast og magesmerter kan være til stede, man kan tidvis også finne blod i urin eller avføring og noen hunder utvikler feber.

Generelt:

Innvollsorm:

Hunder kan være vert for flere typer innvollsorm. I Norge er det vanligste typer innvollsorm, spolorm og bendelorm. Spolorm forekommer hyppig hos valper.

Symptomer på innvollsorm kan være oppkast, hoste, dårlig pels, vektnedgang selv om hunden spiser som normalt. En hund kan imidlertid ha i innvollsorm uten ha nevneverdige symptomer så det kan være lurt å få kontrollert avføring

Før var det anbefalt fast behandling for innvollsorm, men for å unngå overbehandling og immunitet mot medisin er regelverket for behandling av innvollsorm nå endret. For at man skal behandle en hund for innvollsorm i dag skal det være påvist orm og dette er nå reseptpliktige medikamenter som utstedes av veterinær i forbindelse med påvist orm.

Imidlertid er det her unntak fra generell norm, bl.a finnes det krav om at hunder skal behandles for orm etter utenlandsopphold, og dette skal ofte attesteres av veterinær i hundens pass.

For å kunne kontrollere avføring må veterinær ha avføringsprøve fra din hund, som bli undersøkt vha div tester samt undersøkelse i mikroskop. 

Flåttbårne sykdommer:

Flåtten er en parasitt som er avhengig av blod fra varmblodige dyr for å fullføre sin livssyklus, og så vel larven som den voksne flåtten suger blod. Det blir større og større fokus på flåtten ettersom det er påvist at flåtten ikke bare ska irriterer hunden og fører til lokale betennelsesreaksjoner, men at den også kan overføre sykdommer som er langt mer alvorlig en et lite insekts bitt.

I Norge er Canine borreliosis og Erhlichiose er de to mest vanlige flåttbårne sykdommene her i Norge. I utlandet har de flere andre sykdommer som kan overføres med flått eller andre insekter som gjør at beskyttelse blir ekstra viktig.

De mest vanlige symptomene er; hunden spiser ikke, den virker nedstemt "dårlig humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere ben, den har feber. Imidlertid kan de utvikle langt mer alvorlige symptomer og følgesykdommer som konsekvens av disse sykdommene, noe som i verste tilfelle kan medføre avliving.

Ved tidlig diagnostisering kan dette behandlet med antibiotika og hunden kan bli helt frisk fra denne infeksjonen

Forebygging og fjerning:

Den beste forebygging for å hindre en flått infiserer hunden med flåttbårne sykdommer er å hindre at den i det hele tatt blir bitt av flått. Dette er bakgrunnen for at det er utviklet preparater som enten dreper flåtten eller frastøter seg flåtten før den får festet seg. Slike flått midler er reseptbelagt og kan bare fås ved å kontakte veterinær.

Det blir i dag markedsført en del reseptfrie produkter som påstås å være effektiv mot flått, det frarådes å benytte disse da de ikke er godkjente produkter, og det finnes tilfeller der hunder er blitt alvorlig syke av å bruke slike medikamenter.

Ut over flått behandling er det også viktig og ha god kontroll på hundens hud/pels i perioden der flåtten er aktiv, til tidligere en flått blir fjernet til mindre risiko for smitte.

Ønsker dere å lese mer om dette kan man bl. a. lese denne linken: Man kan også lese mer om hvilke sykdommer man bør beskytte sitt kjeledyr mot på denne siden.

Kennelhoste:

Kennelhoste ligner litt på influensa som vi har. Kennelhoste smitter med dråpesmitte, det tar 5-10 dager fra eksponering fra smitte til hunden viser symptom/blir syk. De vanligste symptomene er kraftig tørrhoste som regel uten feber. Hunden kan i blant brekke seg og harke opp seigt hvitt skum. Hosten kan vare i en dag eller to man kan også på gå i ca 1 uke. Hoste kan virke selvforsterkende og ved manglende behandling  kan sykdomsperioden bli lenger.

Hunden kan få behandling med hostedempende medisiner i samråd med veterinær. Allmens tilstanden er i de fleste tilfeller ikke særlig nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten er over. Tilstanden kan i enkelte tilfeller utvikle seg videre til bronkitt eller lungebetennelse, i slike tilfeller må veterinær kontaktes for å sikre korrekt behandling av hunden.

Det finnes i dag kennelhoste vaksine, og det kan være hensiktsmessig å vaksinere sin hund, skal man ha hund i kennel er dette påkrevet, og er man aktiv med sin hund vil man være mer utsatt for smittepress, følgelig kan det være fornuftig å vaksinere. Vaksinen gir ikke full beskyttelse mot kennelhoste fordi det kan skyldes ulike virus, men vanligvis blir symptomene mildere hos hunder som er vaksinert.

Oppkast og diaré:

Mage- og tarm sykdommer forekommer ofte hos hunder. De kan kaste opp og får deretter diaré. Ved mildere anfall vil avføringen blir løst og kremaktig, i andre tilfeller spruter de fra hunden og avføringen blir suppeaktig og kan til slutt bli blodig. Når en hund har oppkast og diaré mister den veske. Hos små eller unge hunder kan dette raskt være opphavet til alvorlig uttørking, mens store hunder klarer seg softe bedre.

Årsaker til magesyke kan være at hunden har spist noe den ikke tålte, eller fått ulike virus eller bakterier. Mest kjent er parvo virus. De fleste hunder er nå for tiden vaksinert mot dette viruset og vaksinen gir en god beskyttelse.

Ved oppkast bør man fjerne tilgang til mat i noen timer, og deretter gi hunden små porsjoner av mat som er lett fordøyelig. Det er viktig at det er tilgang på vann. Ved dårlig almenntilstand oppsøk veterinær. Ta gjerne med avføringsprøve, veterinærer vil ofte spørre om hyppighet av "toalett" besøk, mengde, farge og konsistens, dette er informasjon som kan hjelpe en veterinær å lokalisere hvor evt. problem i tarm ligger.

Akutte heftige brekninger og oppkast uten diaré, kan være alvorlig og ofte tegn på ulike sykdommer.

Oppkast kan også skyldes at hunden har satt noe fast i hals, mage eller tarm. Hunder kan svelge alt fra leker, sokker, tau og andre løse gjenstander de kan få fatt i. Om objektet som blir spist, setter seg fast i tamen oppstår det skader på tarmens slimhinner og det kan gå hull i tarmen. Følgelig er det viktig at en hund som kaster opp og ikke får beholde maten eller vannet den drikker skal undersøkes av veterinær, veterinær vil da ofte ta røntgen bilde av hundens hal og buk.

Det beste man kan gjøre er å forebygge at hunden får i seg gjenstander man ikke skal spise, spesielt i valpetiden kan dette være svært viktig, da valper ofte er nysgjerrig og smaker gjerne på det aller meste, da er det viktig å sørge for at huset er "valpesikkert", ikke ha små hundeleker, plastikk, sokker osv. liggende fremme.

Anal kjertler:

Dette er to kjertler som sitter på hver side av endetarmsåpningen hos hund. Disse produserer et illeluktende sekret som normalt tømmes ved at avføringen trykker på kjertlene. Noen hunder plages med at analkjertlene ikke tømmes og blir derfor oppfylte. Dette irriterer hunden og den reagerer med å ake seg eller ved å slikke hyppig i området.

I verste fall kan kjertlene bli betente eller sprekke og føre til infeksjoner i området. For å unngå dette må hunden få hjelp av veterinær til å tømme kjertlene, og i enkelte tilfeller kan analkjertlene bli kronisk irriterende for hunden, og man kan bli anbefalt å få fjernet disse kjertlene for å bedre en hunds livskvalitet.

Som oftest skyldes dette systemiske lidelser eller en ernæring med for lite fiber. Men kan også være svulsttyper eller lokale infeksjoner som er årsak til problem med fylte anal kjertler.

Urinveis relatert sykdom:

Det kan være hensiktsmessig å følge med på hundens kjønnsorgan, dette gjør at man tidligere kan oppdage f.eks urinveisinfeksjon, forhuds betennelse o.l med f.eks å observere puss.

Tisser en hund oftere, og dette ikke ser ut som tissing i form av markering, kan dette være grunn til å følge med på. Det kan være en lett infeksjon som med hjelp av litt rengjøring og stell i samarbeid med hundens immunforsvar tar seg av selv.

Imidlertid er det ikke alltid så enkelt, og det betyr heller ikke alltid økt tissing skyldes urinveis problematikk men det kan være symptom på også andre sykdommer, som f.eks. sukkersyke, lever og nyresykdommer m.m. Så om  det  så da kan det være hensiktsmessig å oppsøke veterinær, tar man med morgen urin.

Urinstein og urinveisinfeksjon vil medføre hyppigere urinering også med spor av betennelsesceller. Urinstein kan best sees ved ultralyd eller røntgen og dette sitter som regel i urinblæra.

Hannhunder kan få forstørret prostata og denne kan trykke både på urinrør og tarm.

Kryptokid

En hannhund er kryptorkid når en eller begge testiklene ikke er helt nede i pungen, som regel er testiklene på plass innen en hannhund er 8-12 uker. Denne tilstanden er arvelig.

Om en kryptorkid hund bør kastreres, dette av følgende årsaker:

* En arvelig lidelse og hunden bør følgelig ikke få avkom etter seg.

* Økt risiko for testikkelkreft.

* Det vevet som en testikkel i bukhulen sitter fast i kan snu seg slik at blodtilførselen blir stoppet, noe som gir voldsomme smerter og krever akutt operasjon.

* Kruptorkisme kan også ha en sammenheng med økt testosteronproduksjon (grunnet varmen i buken) som kan føre til både fysiske lidelser og adferdsproblemer.

1-10% av alle hannhunder er kryptorkide, risikoen er størst for små raser.

Livmors betennelser

Betennelse i lovmoren er en sykdom som oppstår hos tisper. Den forekommer oftest hos middelaldrende og eldre hunder. Det er en alvorlig lidelse som i fremskredne tilfeller kan være livstruende. Omlag 20-25% av alle tisper får dette. Sykdommen krever ALLTID behandling av veterinær og i de fleste tilfeller kan tispen bli helt frisk igjen.

Livmors betennelse oppstår som oftest i forbindelse med en løpetid. Oftest innen 12 uker etter løpetiden er overstått. Forløpet av løpetiden styres av kjønnshormonene. Disse hormonene bevirker blant annet at livmorhalsen åpnes i forbindelse med løpetiden. Det gir risiko for infeksjon. I løpetiden produseres en del slimproduksjon i livmoren. Denne kan ved visse hormonforstyrrelser i seg selv være årsaken til at tispen blir syk med tegn til livmors betennelse

Symptoner:

Den første tegn på livmors betennelse kan oppstå umiddelbart i forbindelse med løpetid, men som oftest kommer de fra 2-7 uker etter løpetid. Symptomene er varierende men mest vanlig er nedstemthet, feber, økt drikkelyst og urinering, nedsatt eller bortfall av appetitt, samt evt. oppkast og diaré. Dersom livmorhalsen er helt eller delvis åpen ses utflod til skjeden. Mengden kan variere. Utfloden er slimete og fargen kan variere fra gulaktig til brunaktig.

Mistenker man livmors betennelse er det viktig å komme seg raskt til veterinær. Diagnose stilles på bakgrunn av symptom, observasjon av hund, samt røntgen eller ultralyd undersøkelse. Blodprøve for å sjekke lever og nyre funksjoner kan også bli nødvendig, samtidig vil det være fornuftig å ta ut dyrkning for å identifisere hvilke bakterier man har med å gjøre.

Behandling:

Den mest effektive behandling er å operere bort livmor og eggstokk da dette vil stoppe faren for tilbakefall, alternativt finnes det medisinsk behandling.

I følge rasebeskrivelsen skal Bearded Collien være en våken, selvsikker, aktiv, stødig og intelligent arbeidshund uten tegn til nervøsitet eller aggresjon.

Dessverre finnes det en del lydfølsomhet og redsel i rasen, det er selvfølgelig ulike grader av dette, men det er viktig å ha fokus også på dette i avlsarbeide. En hund som f.eks er svært lydfølsom kan ha problemer med å håndtere dagens samfunn da de har problemer med å avreagere og noe som igjen gir mye stress og/eller redsel for hunden noe som igjen medfører redusert livskvalitet både for hund og dens omgivelser. Det er som tidligere nevnt selvfølelig lov å reagere med redsler, men det er viktig at en hund klarer å avreagere/normalisere seg etter en slik reaksjon.

Men mentalitet er også mye mer en bare redsler. Inn under mentalitet, faller sosiale egenskaper, evnen til å slappe av, leke, jakte, håndtere overraskelser, reaksjon og avreagering og mye mye mer.

Rent objektivt sett er jo dette også en liten utfordring å måle, og de beste redskapene vi har per i dag til å måle dette er mentaltester.

Det finnes flere mentaltester i Norge, men det er ikke veldig vanlig å mental teste Bearded Collier i Norge. Imidlertid er dette mye mer vanlig i Sverige og her ligger også test resultatene fra Mentalbeskrivning Hund ute i SKK sin avlsdata.

Den testen som er mest brukt på Bearded Collie, er Mental beskrivning hund, og den kan være med å danne et godt beslutningsgrunnlag vedrørende avl og oppdrett, og for meg er det viktig at valper fra mitt oppdrett blir testet, nettopp for å kunne måle dette avls arbeidet.

Mentalitet og mentaltester er et stort tema, men her er noen linker som man kan lese om dette dersom dette er av interesse:

Artikkel om mentalitet skrevet av Nils Angnar Johannesen, MH, FA, K-test dommer, publisert i canis

Litt om MH fra aktivbeardis.com

Varför ska jag mentalbeskriva min hund, artikkel finnes som link på http://aktivbeardis.com/

NBFK's anbefalinger til oppdrettere knyttet til MH. NBCK har ingen krav eller anbefalinger knyttet til Mentalbeskrivning. SBC har i RAS litt informasjon og føringer vedrørende mentalitet og mental beskrivning.

MHC - Major Histocompability Complex (MHC) gener hos hund. MHC spiller en avgjørende rolle i immunrespons systemet hos hund. MHC ligger på kromosom 12 og består av mer en 100 gener som kan kategoriserers i klasse I, II eller III i følge til funksjon og plassering.

DLA - Dog leukocyte antigen (DLA)  er forbundet med det to første klassene i MHC som er involvert i regulering av antigener i immunforsvaret. Klasse II genene er svært polyforme med mange forskjellige allerer/haplotyper som har vert knyttet til sykdommer, allergier og auto immun tilstander.

Den Finske Bearded Collie klubben finansierte en studie for å kartlegge den genetiske variasjonen for Bearded Collie i finland. I den forbindelse ble MHC gener undersøkt for rasen. Eller rettere sagt DLA variasjonen på rasen ble kartlagt, måling av genetisk variasjon gjøres ofte med å kartlegge DLA.

Testing og overvåking av disse genene kan være viktig i kampen mot sykdommer og for å opprettholde DLA mangfold ens egne linjer og rasen som helhet.

Undersøkelsen identifiserte at det fantes 7 haplotyper på rasen, og at de to mest vanlige haplotypene er representert i over 80% av rasen. Noe som indikerer begrenset variasjon i gen materiale  for rasen.

Ett av målene i studien var å finne ut hvor mange hunder som er "homozygote" for hver haplotype (hunder har arvet identisk haplotype fra begge foreldre). De fleste Bearded Collier er "heterozygote" (de har forskjellige haplotyper i de to tilsvarende kromosomer). Men, 39% var "homozygote", fordelingen mellom disse var 60% parta 1, 36,7 parta 2 og 3,3% parta 3. Følgelig er "homozygosity" tilstede blant de 3 mest vanlige haplotypene.

Tidligere studier tyder på at "homozygosity" øker risikoen for auto immune sykdommer.

Dette er relativt ny forskning og bare fremtiden vil vise om dette er viktige parameter å ta hensyn til i fremtiden, men jeg vil prøve å unngå "homozygosity" fra mitt oppdrett, følgelig blir hundene mine testet, og om mulig tester jeg også hannhund for slik at jeg kan prøve å unngå dette.

Ønsker dere å lese mer om dette, er det nedenfor lagt linker til den finske undersøkelsen, samt oversikt over testede hunder. Og helt til slutt en undersøkelse om DLA og SLO.

Oppsummering av studien kan dere lese om her: STUDY OF MHC CLASS II GENES OF BEARDED COLLIES REVEALS NARROW DIVERSITY

Oversikt over DLA testede hunder, listen er begrenset til hunder der eiere har gitt sitt samtykke til at resultat kan offentliggjøres: Lise over DLA testedede Bearded Collier

DLA Class II Alleles Are Associated with Risk for Canine Symmetrical Lupoid Onychodystropy (SLO)

Innavl oppstår når noen individer opptrer på flere sider i en og samme stamtavle. Graden av innavl avhenger av hvor mange felles forfedre det er i stamtavlen og hvor nær de er i stamtavlen. F.eks felles besteforeldre har svært mye større innvirkning på graden av innavl en felles tipp oldeforeldre.

Graden av innavl beregnes ved hjelp av en formel som kalles Wrights Koeffisient av innavl (COI). Innavlen blir presentert som en prosentandel. Det finnes programmer som regner ut denne innavlsgraden dersom man har behov for dette. Videre har både SKK sin avlsdata og NKK sin dogweb, regner ut COI.

Ut over dette finnes det også avls programmer å få kjøpt som kan benyttes for bl. a. å regne ut innavlsgrad, selv benytter jeg programmet Breeders Assistance.

Det største problemet med innavl er at man dobler på like gener. Har man en pen eller mentalt god hund kan det være fristende og prøve å ta vare på disse egenskapene, dette for å oppnå kan man bruke innavl/linjeavl være et redskap for å "doble" de gode egenskapene. Svakheten er at man ikke bare dobler de gode egenskapene, man risikerer også å doble det som er mindre bra. Eksempelvis kan det være sykdoms gener i linjen, og ved å innavle på individer risikerer man også at disse negative egenskapene "dobbles".

Imidlertid er ikke dette med innavl/linjeavl veldig enkelt, en del raser har en liten populasjon mens andre raser igjen sliter med at pga mye innavl tidligere er det i prinsippet veldig mange innen rasen som er relativt nært beslektet, følgelig er avls base indeksen sterkt redusert. Dette er et stort og omfattende tema, og det er vanskelig å skrive noe kort og nøyaktig om dette

Har imidlertid valgt å linke denne artikkelen som gir en kort og enkel (dog noe begrenset) innføring i tema; denne artikkelen som gir en lett innføring om innavl, linjeavl og matador avl.

Nkk sine etiske retningslinjer for avl sier følgende:

Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås. Det skal ikke foretas paringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer¹. Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås². Innavlsgraden beregnes på grunnlag av en 6 generasjoners stamtavle; ved bruk av importer brukes de stamtavleopplysningene som er tilgjengelig i 4-6 generasjoner. Det gis mulighet til å søke NKK om dispensasjon; søknadsskjema kan hentes fra http://www.nkk.no
¹Paring mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette paringer = paringer med innavlsgrad lik eller høyere enn 25,0%
 ²Halvsøskenparinger eller paringer med tilsvarende innavlsgrad  = paringer med innavlsgrad lik eller høyere enn 12,5%

I utgangspunktet ønsker ikke jeg å så høye innavlsgrader på kull fra mitt oppdrett. I tillegg er avls base indeksen på rasen allerede sterkt begrenset og innavl vil ikke hjelpe noe på dette. Følgelig vil jeg etterstrebe å nå de anbefalingene som ligger i RAS;  

Inavelsgraden är konstant hög inom rasen och motsvarar släktskapet vid kusinparning. Inavelsnivån för en ras bör inte överstiga ca 2,5%.

Statistikk fra RAS, utvikling av gjennomsnittet for innavlsgraden i svenskregisterte Bearded Collier født mellom 1991 og 2005.

Fra 2006 og til dags dato har IAK Sverige ligget på mellom 2 og 2,5%.

Generelle linker/artikler

• Status rapport, RAS 2006
• Status rapport, RAS 2007
• Status rapport, RAS 2008
• Status rapport, RAS 2009
• Status rapport, RAS 2010

1. Presidential Musings, By Elsa Sell
2. Kidney (Renal) Failure
3. A Diabetic’s Beat Friend, By Christina Barber-Just
4. BeaCon SLO Survey Results, By Elsa Sell
5. Genetic Diversity and SLO, By Elsa Sell
6. Brooks’ Story, by Judy Howard w/Elizabeth Coolidge-Stoltz
7. Is there a Leptospirosis Epidemic? Linda Aronson DVM
8. A Case History of Genetic Diversity in Florida Panthers
    

Mentalitet: